Det er ikke overraskende at nordmenn er blant folkeslagene som reiser mest i hele Europa. Den unike kombinasjonen med et av verdens kaldeste klima og reiseoperatører med dyktige markedsføringsansatte som serverer strofer som ”i fantastiske Maldivene  rusler du barbeint i strandkanten og utforsker lagunens fargerike undervannsverden med snorkel og dykkermaske” bidrar i stor grad til statistikken. Men ferier koster penger. Det gjelder spesielt de feriene som både er mest attraktive da de ofte befinner seg i land og verdensdeler som skiller seg markant fra det norske klimaet.

Mange økonomieksperter har de seneste årene gått hardt ut mot den norske mentaliteten rundt ”kjøp på kreditt” og lånte penger. Kritikken er spesielt rettet mot nordmenn som bruker lånte penger på det som ofte betegnes som ”luksusvaner” – med ferier i eksotiske land som et meget godt eksempel på nettopp dette.

Men er det virkelig så ille å låne penger fort til en ferie? Eller kan det, i ytterste konsekvens, faktisk lønne seg rent økonomisk å handle ferien på kreditt?

Kredittkort

Vi starter artikkelen med å presentere løsninger med det velkjente kredittkortet. Et av de beste tipsene vi kan gi deg er å betale ferien i sin helhet med et kredittkort. Det finnes så mange grunner til å gjøre det at det nesten er rystende at det fortsatt finnes nordmenn over 18 år som ikke bruker et kredittkort når de betaler fly- eller togreiser.

Den mentale sperren mange nordmenn har om å ikke bruke lånte penger er viktig å bryte ned umiddelbart. Vi har listet opp tre gode grunner til å bruke kredittkort når du skal betale en ferie.

Reiseforsikring

Mange av bankene gir deg gratis reiseforsikring dersom 50 % (eller mer) av reisen er betalt med kredittkortet.  Dette inkluderer altså alle utgifter tilknyttet reisen, men vi anbefaler at du bruker kortet til å betale transport og hotell slik at du er sikret å være innenfor grensen.

Det er kjedelig å finne ut etter en uforutsett ulykke at betalingsprosenten lå mellom 40 og 45 som følge av at du hadde betalt hotelloppholdet eller flyreisen med et vanlig visa-kort. I tillegg vil det i noen land med kontant-basert økonomi (Kina for eksempel) være vanskelig å bruke kredittkortet nok underveis i ferien til at summen overstiger 50 %.

For øvrig er det meget smart å lese gjennom brukervilkårene til hvert enkelt kredittkort som lover deg ”gratis reiseforsikring med på kjøpet”. Noen av dem har definitivt bedre og mer dekkende betingelser enn andre.

Rentefri nedbetalingsperiode

Ved et forbrukslån begynner rentene å løpe fra den dagen du har fått pengene inn på konto. Med et kredittkort kan du opprette kontoen, få tilgang på pengene og bruke penger uten at en eneste krone har blitt trukket som renter. De aller fleste kredittkort tilbyr en gratis nedbetalingsperiode på 45 til 60 dager. Innenfor denne tidsrammen kan du betale ned gjelden fra din disponible inntekt uten at bankene har tjent en eneste krone på deg.

Du kan med andre ord betale ferien din når noen av reisebyråene reklamerer for ”supertilbud” uten at du har disponibel oppsparing eller at det kommer til å koste deg en eneste krone.

Beskyttet mot dårlig service og feil

Kjøpsforsikringen er noe som har reddet mange turister fra å tape flerfoldige tusen kroner på ferien sin. I følge norsk lov (herunder Finansavtaleloven) har banker som utsteder kredittkort en plikt til å erstatte varer eller tjenester kjøpt på kreditt dersom det foreligger en betydelig feil.

Dette er for øvrig også noe som sikrer deg mot eventuelle konkurser. Reiselivsnæringen i Norge har dessverre tiltrukket seg et respektabelt antall tvilsomme firmaer opp gjennom årene, men du er som forbruker ikke utsatt for noen plutselige konkurser dersom reisen i sin helhet er kjøpt med et kredittkort. Da er det opp til banken å kreve tilbake pengene og frigjøre deg fra alt stress det eventuelt måtte medføre.

Og i dette tilfellet defineres ”reisen i sin helhet” som kostnadene tilknyttet transport og hotellopphold. Kjøp av mat og drikke er av åpenbare grunner ikke medregnet i kjøpsforsikringen.

Kjøp av ferien på riktig tidspunkt

La meg starte dette avsnittet med en liten anekdote for å klargjøre problemstillingen umiddelbart. Da jeg var 20 år og skulle på sydentur med en del kompiser kom jeg opp i den kinkige situasjonen at jeg manglet penger da vi skulle betale ferien som følge av at jeg hadde brukt opp hva jeg hadde tjent den måneden. I stedet for å bruke kredittkortet mitt (som jeg var livredd for å røre på den tiden), endte vi opp med å vente til jeg hadde fått lønning igjen før vi betalte reisen.

Det ga oss en samlet ekstrakostnad på omtrent 3000 norske kroner da reisen hadde gått opp i pris på de fjorten dagene – som vil si 750 kroner per person. Hadde jeg brukt kredittkortet mitt kunne vi enkelt unngått prisforhøyelsen og jeg ville ikke hatt noe problemer med å betale ned kredittgjelden innenfor den rentefrie perioden på 45 dager. Tabbe.

Og med det forstår du kanskje at det vil i stor grad lønne seg å ha muligheten til å kjøpe ferien mens prisen er på sitt laveste. Problemet er bare at svært få nordmenn vet når de bør slå til.

Men når er ferien billigst å kjøpe?

Et spørsmål som ofte dukker opp som avisoverskrifter under sommerens agurktid er: ”Hvor lang tid i forveien bør man bestille utenlandsferien?”.  Mange kvier seg for å bestille hotell og fly god tid i forveien i håp om at man kan gjøre et kupp rett før avreise. På generelt grunnlag vil vi råde folk til å bestille ferien i forholdsvis god tid. Om man skal stole på undersøkelser som har blitt gjort på flere millioner flyreiser, lønner det seg å bestille 54 dager før avreise for å få den billigste flyreisen.

Det er litt annerledes med hotellopphold. Hotellene virker ikke like ”desperate” til å leie ut rommene sine som det flyselskapene er til å fylle opp setene sine. I alle tilfeller vil vi egentlig råde folk til å bestille hotellrommet så tidlig som mulig. Det er veldig sjelden lurt å vente i håp om å tjene et par hundrelapper. Den type gambling kan koste deg dyrt.